Gerhard Carl Prösch ble født på Røros den 13. nov. 1772. Han var den første i familien som ble født i Bergstaden Røros. Han var også eneste barn av Fredrik Christopher Prösch og Maren Margrethe Greve. I kirkeboken på Røros står det: «Confirmerede ved Tuft, Nr. 1 Gerhard Carl Prösch opt.» Det var 36 konfirmanter på Røros det året, så han var nok en fremmelig gutt.

7. mai 1796, 24 år gammel, gifter han seg med Ingeborg Kock, og de blir foreldre til 4 barn: Fredrik Christopher 1796 - Ole 1798 - Maren Margrethe 1802 - Gerhard Carl 1808.

Folketellingen 1801, Røros. Digitalarkivet.
Folketellingen 1801, Røros. Digitalarkivet.

Da faren døde i 1800, var det Gerhard Carls tur til å sitte på orgelkrakken i Røros Kirke. Hans tid som organist varte like til hans død i 1848 – hele 48 år skulle han spille på det lille barokk-orgelet. Gerhard Carl var også en viktig bidragsyter til notesamlingen. Fra hans tid stammer en håndskreven notebok, datert 1828, der kan en bla i dansemusikk: feiere, valser, marsjer m.m.

En hendelse på Røros er knyttet til Gerhard Carl. Den historien var godt kjent i Prösch-familien lenge før Johan Falkberget skrev om den. Min far, Richard, hadde fått den fortalt av sin far før han døde i 1914. Falkberget skriver «Den fjerde nattevagt» i 1923 – der forteller han om Gunhild Bondes kjærlighetsmøte med presten Benjamin Sigismund oppe i tårngluggen i kirka. Historien har rot i virkeligheten. Organistene var titt og ofte i kirka og øvde. Gerhard Carl kunne ikke unngå å være vitne til de to som listet seg opp trappene, åpnet og lukket dører til et møte i løyndom. - Gunhild var i det virkelige livet jordmor, en dag kom det bud om at en vanskelig fødsel var i gang, jordmora måtte komme, og det ble Gerhard Carls oppgave å finne henne. Falkberget legger denne hendelsen til nødsårene rundt 1807–1808 og fremover til 1820-tallet.

Presten Svend Aschenberg, som var modell for Benjamin Sigismund, hadde sommersted på Sundet, kalt «Prost-tröa». Sund-Hans, 1913-1989, eide «Prost-floen» – der står det fortsatt et gammelt lysthus, med et høyt tak, som ender i ett prydelig punkt. Senere ble lysthuset tatt i bruk som høylauve. I følge Sund-Hans skal kjærlighets-møtene også ha funnet sted der. Han fant initialene deres risset inn i bordkledningen.

Gerhard Carl Prösch døde i 1848, hans yngste sønn, han også navnet Gerhard Carl, ble vår stamfar.