Det ble anskaffet til den første kirken som ble reist i 1650.
I all stillhet og uten at noen av kirkegjengerne har merket det minste er gamleorgelet i Røros kirke tatt ned og sendt til Oslo for å restaureres.
Det er et helt klenodium, dette orgelet, et herlig barokk-instrument, visstnok det eneste bevarte orgelet i hele landet fra denne tiden, skal en tro ekspertene .Og de antikvariske myndighetene er naturlig nok meget interessert i at det blir satt i brukbar stand igjen. Røros Sparebank bevilget i anledning av sitt hundreårsjubileum i 1942 10.000 kroner til restaureringen, og etter at sokneprest A.F. Andersen Sunde for en tid siden var i Riksantikvariatet i sakens anledning, ble orgelet tatt ned, pakket og sendt til Jørgensens orgelfabrikk i Oslo. Det er eksperten ingeniør Platou som har tatt seg av restaureringen, og den ventes fullført i løpet av vinteren.
Det er ikke tvil om at orgelet er tre hundre år gammelt og anskaffet til den første kirken som ble reist i Bergstaden i 1650. Orglet er utvidet med en stemme i 1870-årene, (dette må være i 1780-årene), altså da det ble flyttet over til den nye kirken, sier sognepresten.
Det gamle orglet var i stadig bruk til 1890, da et nytt og større, men langt mindre verdifullt, ble anskaffet og satt opp i kirken. Gamleorglet havnet på Norsk Folkemuseum, der det heldigvis lyktes å få tak i det igjen, da prost Thv. Lunde gikk i gang med sitt fortjenstfulle arbeid for å føre kirkens indre tilbake til dens opprinnelige utseende Ved festgudstjenesten 17. mai 1914 hadde menigheten den gleden å se alterpartiet restaurert med det gamle, vakre orglet på plass igjen. Staffasjen, prospektet, var uten tvil laget av byggmester Peder Ellensen, som var mester for den indre utsmykkingen av den nye kirken. I gamlekirken hadde orglet helt sikkert et annet utseende. Prospektet ble holdt i fin stand, men instrumentet forfalt, da det ikke bruktes lenger. Urmaker Kvigstad tok seg en gang fore å sette det i stand igjen og gjorde visstnok et utmerket arbeid, men orglet var for medtatt til å holde lenge. Og siden har rusten, tinnkreften, tært på pipene og gjort instrumentet stadig mer defekt. Eksperter som ved et eller annet høve har prøvd å lokke toner ut av det, er imdlertid blitt slått av vellyden i de gamle pipene, Bare på et slikt orgel kan Bach spilles rett, uttalte en for noen år siden, og han understreket hvordan Bergstadens Ziir ved restaurering av det gamle orglet kunne bli midtpunktet for årlige musikkfestligheter.
Nå blir restaureringen altså gjennomført! Og så får vi da se og høre----
Den første organisten som spilte på det i gamlekirken var Volqvartz Jøns. Etter ham fulgte stesønnen Johannes Brun og så dennes sønn igjen, den navnkundige kirkeorganisten og overstigeren Matias Volqvartz Brun, som var farbror til biskop Johan Nordahl Brun. Deretter kom organist-dynastiet Prøsch. Den første av dem, Gerhard Carl Prøsch, var forresten svoger av Matias Volqvartz Brun, slik at kontinuiteten i familien var der helt fra første tiden av. Prøsch nr. 2, Fredrich Christopher, var organist da den nye kirken ble innvidd, og han etterfulgtes i tur og orden av sønn, sønnesønn og sønnesønns sønn---
Den femte Prøsch ble den siste av familien på organistkrakken, men da hadde gamleorglet også foreløpig tjent ut.
Artikkel hentet fra Aftenposten ca.1946.
