Reidar Prøsch.
Reidar Prøsch.

Han ble født i Trondhjem 22.01.89.

Etter avsluttet utdannelse ved Trondhjems Borgerlige Realskole i 1905 begynte han hos o.r.sakfører Knut A. Bachke til han i 1907 ble ansatt i Privatbanken i Trondhjem. I 1917 begynte han som kontorsjef hos autorisert megler Trygve Rønning, senere som bokholder hos grosserer Rolf Halseth. Da Bøndernes Bank skulle åpne sitt nye avdelingskontor i Trondhjem 6. april 1920, ble han ansatt som bokholder og senere som kontorsjef. Ved landets frigjøring 8. mai 1945 fikk han direkte ordre fra Hjemmefrontens ledelse om at han var utsett til å være mellomledd like overfor bankene i Trøndelag, og avsette de banksjefer som hadde vært med i N.S., da også sin egen sjef. Han ble straks ansatt som ny banksjef for Bøndernes Bank i Trondheim. I denne perioden etter frigjøringen ble han av Direktoratet for Fiendtlig Eiendom benyttet til å føre tilsyn av flere eiendommer.

Han deltok meget i det offentlige liv og var i flere perioder medlem av bystyret og også i formannskapet i 1929 – 34. Han var en tid medlem av Høires fellesstyre i Trondheim og formann i finanskomiteen. Han hadde en rekke andre tillitsverv, og var revisor for flere firmaer. Han ble omtalt som en meget ansett mann, elskverdig, sympatisk, stillfarende, solid og nøyaktig.

Han hadde tidlig funnet sin livsledsager, Ingrid Gudrun Vinje. Ingrid vokste opp i et helt spesielt miljø som var bygget opp av hennes far, vognmann Anton Vinje (nå Vinjes Transport). Vi vet at han sendte en signert bok som julegave allerede i 1910. De skulle gifte seg i september 1916, men hennes mor døde uventet en uke før bryllupet så det ble utsatt til 18. oktober 1916.

Han fortalte at han som gutt tilbragte noen sommerferier hos lensmann Ivar Tønseth på Meløy og turen nordover gikk med hurtigruta og kaptein Didrik Tønseth. Ivar var bror av moren Johanne Caroline sin første mann, og Didrik var en fetter av August som var hennes sønn fra 1. ekteskap, og derfor en eldre halvbror til Reidar. Turen kunne være ruskete og da ble han «surret med line» til masten så han ikke skulle bli skyllet overbord av brottsjø.

Han hadde gjennom alle år en levende interesse for fjellet og for Røros og slekten der og han tilbragte ofte ferier og arbeidsdager der oppe. I alle somrene fra 1930 til 1936 ferierte familien i 3–4 uker i juli på Røros. De leide da først Lie-setra ett år og senere Sollie-setra på Hånesåsen. Tantene Aslaug og Sigrid var hyppig på besøk og det var i den tiden Reidar og Aslaug gjorde de første undersøkelser og opptegnelser som senere ble slektsregisteret som Rolf (825) utga i 1990.

Han var glad i familien og ønsket alltid det beste for den.

De første årene bodde de i Parkveien, senere i Caspari gate før de bygget sin egen villa i Bergsbakken på Øvre Singsaker. Der vokste barna opp i et landlig miljø med hele familien omkring seg ved alle anledninger. Han var glad i havearbeidet som en avkobling fra sitt travle liv.

Han fikk hjerneblødning under et styremøte i banken 28. februar og døde 11. mars 1952.