Om vår bestemor:
Anna Jeanette Engzelius f. Finborud, født 10. jan. 1887, død 24. sept. 1962.
Foreldrene var Jens Finborud og Anna Finborud f. Prøsch.
Bestemor var yngst av tre. Hun hadde to eldre brødre, Ferdinand og Alfred. Som barn var hun ganske vilter og ble kalt «Ola»! Et ungdomsbilde av henne på ski i skogen finnes også. Men bryllupsbilde ville hun ikke ha, så det finnes ikke. – Hun ble forresten kjent med bestefar da de begge var kastet på gangen i barneskolen!
Hun var litt stolt over at hun hadde utdannelse, noe som nok ikke var så vanlig på Røros i sin tid. Hun hadde Treiders handelsskole og dessuten en husmorskole for finere matlagning. Jeg har glemt hva den het.
Hun var en hjemmets kvinne. Hun virket som en samlende faktor i familien og tok godt vare på sine, selv om hun ikke var særlig snill mot sine svigerdøtre!
Etter at bestefar var død i 1937, ble det klart at firma M. Engzelius & Søn i realiteten var konkurs. Bestefar hadde på et vis holdt det gående helt siden han overtok etter sin far under krakket i 1924. Så falt det seg slik at bestemor arvet en god slump penger etter sin rike onkel Johannes, forretningen søkte om akkord og firmaet fortsatte under navnet J. Engzelius & Søn, der J. sto for Jeanette. Hun satt som styrets formann så lenge som hun maktet det.
En interesse hadde bestemor utenom hjemmet. Det var Sanitetssaken. Røros Sanitetsforening ble opprettet 24. april 1901 under medvirkning av lege Brostrup M. Møller. 108 damer meldte seg som medlemmer og i det første styret satt oldemor Anna Finborud. Bestemor vet jeg ikke når ble medlem, men
«i 1952 takket Jeanette Engzelius for seg som formann i 13 år og medlem av styret i 25 år! Hun var æresmedlem fra 1951».
Et minne som beskriver bestemor er følgende: Hun hadde arvet aksjer i en appelsinplantasje i Sør-Afrika. Etter krigen dukket det opp både utbytte og årsberetning derfra. Men da fruen etter hvert oppdaget hva «apartheid» sto for, ble aksjene promte solgt. Hun ville ikke være medeier i noe som kunne innebære slavearbeid! Rett skal være rett, som hun ofte sa.
Bestemor var sosialt anlagt og visste å lage hygge rundt seg. Og hun kunne stelle til store selskaper.
Kilder: Et handelshus på Røros i 150 år – Jubileumsskrift ved 100- års-jubileet til Røros Sanitetsforening.