EN UALMINNELIG SNILL OG HJELPSOM MANN
Alfred Finborud ble født i 1884 av foreldrene Anna (født Prøsch) og Jens Finborud. Alfred hadde to søsken. Faren, Jens døde da Alfred var 18 år gammel. På dette tidspunktet ble moren, Anna, innehaver av forretningen i Finborudgården. Hun overlot den egentlige ledelsen av forretningen til Alfreds eldre bror, Ferdinand. Alfred var fra første stund en trofast og arbeidsvillig medhjelper både i butikken og på kontoret. Det sies om Alfred at han var en kløpper til å regne. Han var en mester til å summere sidene i regnskapet, - det gikk lynende fort.
Alfred var alltid blid og vennlig, og svært populær blant kundene. Han var en kundene gjerne ønsket å bli ekspedert av. Alle jeg har snakket med framhever nettopp dette at Alfred var usedvanlig snill, blid og hjelpsom:
«Han var alltid snill og hyggelig og hadde lett for å skaffe seg venner. Han var omgjengelig og sosial og hadde et karakteristisk svart hår som vokste framover»,
sier sønnen Knut om sin far (2007). Etter en tenkepause fortsatte Knut:
«Han va' no' litt trælot han Alfred da, men flink lell til å lage det som måtte lages/repareres.»
Idet han var like snill og mild med dyr som med mennesker, fikk han raskt gode venner i dyreriket også. Han skal ha vært særlig flink med hester. Alfred var en god rytter, og når han skaffet seg noe militær utdanning, havnet han som kavalerist (ridende soldat) når de lå på grensa i 1905.
I 1915 giftet Alfred seg med Anna Schwartz f. 1891. De har sønnene Jens f. 1915 og Knut f. 1919. I bryllupsgave fikk de setra Lassevollen (gnr.132) av Alfreds mor, Anna, som var enke. Hun hadde kjøpt Lassevollen på forhånd for å sikre seg at det var slekt som bodde på vollen ovenfor Gråbergan, der hun selv bodde. «Drikkevatnet sku' vør rent, sju». Slik fikk hun også fordelingskabalen mellom barna til å gå opp.
I 1916 kjøper Alfred Finborud den store Riisgården (Huus No.185) sammen med kontorsjef N. O. Bentz. De moderniserte huset med nye vinduer og la inn kloakk.
Alfred lot barna sine få utdanning. For han var det naturlig at den eldste sønnen, Jens, tok sikte på å overta butikken etter Ferdinand som var barnløs, mens Knut fikk mye hjelp til sin ingeniørutdanning.
Alfred døde i 1943, så alt for tidlig, men så har han da et fint ettermæle.
