Min svigerfar, Sverre Sundt Prøsch, ble født 30.august 1893. Han vokste opp i Munkegaten 9, i Trondhjem sentrum.
Det er fortalt at han utviklet sin fantastiske hukommelse ved at han satt på familiens landsted, «Utsikten», og så ned på Marienborg; hvor togene gikk – og han da talte tog og vogner! I gymnaset strevde han litt med matematikken; men tok sin artium.
Teologisk embedseksamen tok han i 1920 og ble året etter stiftskapellan i Nidaros bispedømme. Han kom bl.a. til Frøya. Først bodde han på den gamle prestegården på Rottingen, men flyttet siden til handelstedet Vikan – hvor han fikk leie seg inn. Varme følelser oppstod mellom ham og en av døtrene i huset, Gisken, som med tiden skulle bli min svigermor.
I 1925 overtok Sverre embedet som sogneprest i Hemne, og der ble han resten av sitt yrkesmessige liv. I alt 33 år, hvorav de 6 siste årene som prost i Sør-Fosen. Enkel og hjelpsom som han var, kom han lett inn på livet av sognebarna sine, unge så vel som gamle. På Hemne ble også deres eneste barn, Eilif, født i 1930.
Hans hukommelse var, som jeg sa innledningsvis, fantastisk. Han kunne gå år tilbake og fortelle hvilken dag bestemte datoer var på – og hvordan været hadde vært! Han imponerte sine sognebarn i flere generasjoner.
Sverre var meget musikalsk, og i unge år spilte han gjerne. Hans store musikk–ideal var Chopin. Det var alltid en stor opplevelse å høre ham messe under gudstjenesten, og jeg hørte mange minnes dette med stor glede.
Hemne var et stort sogn med mange kirker og til dels dårlig forbindelse; så det var å benytte hest og vogn, bil eller båt .Når presten kom, hilste alle med ærbødighet. Ved kirkekaffen etterpå var det presten og hans følge som fikk servert først – før alle de andre. Min svigerfar var utrolig glad i kaffe og kaker. Eilif (hans sønn) sa engang at han hadde talt 20 kopper og nesten like mange kakestykker. Sverre kokte vanligvis hjemme sin egen kaffe i en liten kjele. Om natten måtte han ha en termos på nattbordet med kaffe, i fall han skulle våkne. Han var også meget glad i å røke, så under krigen dyrket han sin egen tobakk.
Sverre var en stor livsnyter. Han satt i sin stol og nøt solen og flyttet med den rundt huset. Han elsket å gå i skog og mark – og var veldig opptatt av Guds natur. Ellers overrasket han familien stort da han dro på campingtur med telt og sovepose sammen med Gisken, fetter Reidar og hans Ingrid med egen sjåfør til Vestlandet. På tur opp Trollstigen nektet han å bli med opp den farlige veien, så de måtte snu og sette ham på en båt rundt.
Eilif og jeg ringforlovet oss 30. april 1956. Den sommeren ble det nok en campingtur på mine svigerforeldre – denne gang til Sverige og Danmark. Det ble en minnerik tur. Muntre og glade var de begge – med en treffende replikk!
De utfylte hverandre – Gisken ordnet det praktiske; og resten ordnet Sverre!
I de vellykkede selskapene på prestegården ble min svigerfar gjerne et midtpunkt uten egentlig å legge opp til det! Han var rene skuespilleren, når han slo seg løs – men aldri på andres bekostning! Han hadde en særlig evne til å finne en unnskyldning for dem som andre noen ganger mente hadde urett. Som dere skjønner, gikk han rett til hjertet på meg! Sverre ble syk og døde 3. april 1958. Han hadde nok ønsket å vie oss; men det ble bare ikke slik.
Åsta, gift med Birger Prøsch, vokste opp på Hemne, der Sverre virket et langt liv. I Hemneboka står det å lese om ham:
«I 1925 kom Sverre Sundt Prøsch, som fekk ein svært lang arbeidsdag i Hemne prestegjeld. Siste gongen han tala åt hemneværingane var da julegrana vart tent på Kyrksæterøra i 1957. Skjærtorsdagen året etter døydde Prøsch, men enno lever han i minnet til mange hemneværingar som sjølve presten eller «Prosten».»
«Og akkurat det at han var høyt elsket og respektert, viser denne historia fra krigen», sier Åsta. «Han var alltid når han hadde anledning, med på møtene i misjonsforeningen som eneste mann. Da bondekvinnene forsto at det kunne bli vanskelig med kaffe, gjemte de unna de kaffekornene de hadde, for de visste at Prøsch var glad i kaffe. Så ble det slik at de kokte ekte kaffe på en liten kjel til presten, mens kvinnene fikk kaffe-erstatning fra storkjelen.»
«Jeg har også hørt ei fiskehistorie», sier Åsta: Sverre var gjerne med vennene på fisketur, og mange av disse vennene var muntre karer. En gang de satt ved et vatn med fiske-stengene, sovnet Prøsch. De hadde med et torskehode som de satte fast på angelen hans. Så vekte de han og sa: «du har napp, du må trekk inn!» Presten så gjorde, og da sa karan: «Du trakte for hardt og røkt av'n haue». Sverre var en mann med humor og lo godt av hele påfunnet.
Kjære Richard! «Utsigten» 30 august 1911.
Mange tak for brevet som jeg mottok for nogen dage siden. Siden du altsaa gjerne vil høre litt fra mig faar jeg da skrive nogen ord omend jeg ikke absolut har saa meget at snakke om. Jeg begyndte torsdag 24de august i 2 gymnasium paa Latinlinjen. Angaaende den sidste sommer kan jeg fortælle at jeg reiste fra T.hjem til Christiania den 7 juli om morgenen med daghurtigtoget kl.7.30 og kom til Christiania om aftenen 11.15, hvor jeg traf papa som da kom til Christiania fra Larvik bad.
Jeg var saa sammen med ham og Laura Hansen, som var sammen med papa ved badet i Christiania den 8, 9, og 10 juli, reiste saa den 11te med Bergensbanen til Bergen, en reise paa 14 timer, fra 7 morgen til 9 aften. I Bergen bodde papa og jeg hos Wilhelm Olsen ( du vet Olsens datter er gift med min bror Trygve ). Vi var i Bergen 12 og 13 juli, reiste fra Bergen 13de om aftenen kl. 11 med nordenfjeldskes skib Tordenskjold til Trondhjem, hvortil vi kom 15 juli kl.4 em.
Jeg var saa hjemme til 5 august, da papa og jeg reiste med daghurtigtoget om morgenen til Røros; 5te aug. var en lørdag; vi kom til Røros 12.34 midd. og var der lørdag og søndag. Søndag aften kl. 7.18 reiste vi tilbake til T.hjem om natten. Nogen dage senere, den 11 aug. var jeg en tur paa Singsaas. Veiret i Trondhjem og ogsaa paa Røros har i sommer været meget godt, over al forventning. I tiden fra 24de juli til 10 aug. hadde vi hver dag mindst 20 grader C i skyggen, som regel mere, ofte 25, ja optil 28. En dag 29, hvilket er absolut enestaaende i saa langt tidsrum som næsten 3 uker. Siden har det ogsaa været bra veir, omend ikke saa varmt.
Ferdinand som exercerte i Hegre fra 3 - 27 august (24 dage), har været her i byen flere søndage, og har ogsaa været paa ”Utsigten” en søndag.
Ja, pladsen tillater ikke at jeg skriver mere. Jeg vil derfor ønske, at du fremdeles maa trives og ha det bra og en venlig hilsen fra din fætter Sverre Prøsch.
