Erling Prøsch ble født 28. oktober 1904 i Sildpollen. Han var nr. 3 i en søskenflokk på 4.
Alle søskenene fikk en streng, men god oppdragelse. Faren Ole Prøsch, som var betydelig eldre enn sin hustru Ingeborg, tilhørte den «gamle skole». Om søndagene ble dagens evangelium lest av en hus-postille, og disse prekenene var visst alt annet enn kortfattet. For de som yngst var, var det vel ikke alltid like enkelt å sitte stille. Men ingen kom ut før alt var overstått.
Ole Prøsch, som var av trønderætt, kom til Nord-land i åttiårene tiltrukket av de florisante tider som de betydelige sildefiskerier gav i de årene. Hans planer gikk på salting av sild, og med det formål for øye kom han på en jækt. Han ble gift her oppe og bygget opp handelsstedet Havnen i Sildpollen og etablerte seg som handelsmann.
Her vokste alle fire barna opp. Etter det jeg har fått vite, drev min far butikk/kafé i underetasjen. Går ut fra at det måtte være i hans «pur» unge dager. Like i nærheten drev konkurrenten Chr. Hals forretning. Vet ikke hvor lenge de to handelsmennene drev samtidig, men da feitsildfiskeriene etter hvert ble mer ustabile og usikre og det ikke var kunder nok for to handelsmenn, sluttet Ole Prøsch som handelsmann.
Alle 3 guttene, Gustav, Erling og Carl, begynte sin merkantile løpebane som betjenter hos Chr. Hals. De lå hjemme hos sine foreldre, men hadde middag hos sjefen. Noe som var den mest praktiske og lettvinte måte. Min far, Erling, var den av brødrene som var lengst i Chr. Hals’ tjeneste. Men vet ikke hvor lenge. Når han sluttet der, tok han handelsutdannelse med meget gode karakterer. Han var en meget pliktoppfyllende og nøyaktig mann.
I 1932 flyttet han til Borkenes i Kvæfjord kommune hvor han fikk kontorjobb hos firmaet Johan C. Fochsen. Han fikk stilling som kontorsjef, og var den daglige leder i den store handelsforretningen under innehaverens sykdomsforfall. Han hadde også anskaffet seg bil, en Ford, noe som ikke var så vanlig på den tiden.
I 1937 traff han lensmannsdatteren fra Dyrøy, Alfhild, som var kommet til Borkenes for å gå på realskolen. Etter 2 års skolegang, reise hun tilbake til hjemplassen til jobb og videre utdanning. De holdt tydeligvis kontakten. Etter hva jeg kan huske å ha blitt fortalt, brukte hun å komme til Borkenes på besøk. I mars 1953 giftet de seg, og hun flyttet til Borkenes. De leide leilighet i sentrum de første årene. I 1959 bygde de sin egen enebolig på Borkenes. Husker min mor fortalte at når de flyttet inn, var alt ferdig, ingenting var halvgjort. Det var nok slik han var, alt skulle være i orden og på plass. Intet skulle være tilfeldig. Han var en god ektemann og pappa, og ville det beste for sin familie. Så jeg har hatt en god og trygg oppvekst. Litt synd at han ikke fikk oppleve å bli bestefar.
