Min mor, Gudrun Prøsch, blei født 8. des. 1901 (døde 7. jan. 1995) og i likhet med sin eldre bror Gustav blei hun etter konfirma-sjonen «sendt» sør-over for å bli kjent med slekta. Ole fulgte henne med lokalbåten til Svolvær og derfra reiste hun med hurtigruta til Trondheim, hvor hun blei møtt av en tante og onkel. Hun snak-ket om onkel Oluf og om søskenbarna Reidar, Arne, Aslaug og Sigrid. Hun nevnte også sine fettere Halfdan,Trygve, Birger og Sverre.
Etter hvert reiste hun opp til Røros, hvor hun tilbrakte sine tenåringsår og hun snakket ofte om tante Olava og tante Anna og sine mange søskenbarn. Hvor mange år hun var på Røros vet jeg ikke, men hun hadde ei festlig tid der og hadde lært å danse Røros-pols, for det var hun flink til. Om hun hadde jobb på Røros vet jeg heller ikke, men jeg vet at hun passet barna til sin kusine Jeanette Finborud, gift Engzelius.
Tidlig i 1920-åra hadde Gudrun huspost hos forlagsdirektør Nygaard i Oslo og blei fruens personlige pike. De to kom visst godt overens for Gudrun fikk mange fine presanger i form av smykker. De somrene hun var der fulgte hun med til landstedet, Rishaugen, som lå i nærheten av Halden. I Oslo var adressen Drammensveien 99, og i følge media er det vel der William Nygaard i dag har sine kjendis- og forlagsfester.
Om lag midt i 30-åra reiste Gudrun hjem for å hjelpe sin mor som var enke, og noen år tidligere hadde fått rikstelefon-stasjonen flyttet til Prøsch-brygga. I tillegg hadde hun fjøs med kyr og kalver til husbruk, som de fleste på landet hadde.
Gudrun traff min far, Kåre Lorentzen, som var fra samme bygda i slutten av 30-åra. De kjente ikke hverandre fra tidligere for han var 13 år yngre enn henne. Han var sjømann og de forlovet seg. Da jeg, Kari, blei født 19. jan.1941, visste ingen hvor båten befant seg, mange trodde den var torpedert. Båten som var fra Sildpollen, kom tilbake og Gudrun og Kåre fikk hustomt av hans foreldre, men det var krigstid og både giftermål og husbygging blei utsatt.
Båten, Havskaaren, var egentlig en silde-snurper, men i desember 1946 gikk den som lokalbåt i Lofoten og Vesterålen. Den 19. desember 1946 forliste båten på nordsida av Lofoten, og samtlige 11 om bord omkom, deriblant min far. Båtens reder mistet 2 sønner, den ene var skipper om bord. En annen familie i bygda mistet en 16-åring og en 18-åring. De aller fleste om bord var unge mennesker, og det var litt av en tragedie for ei lita bygd, like før jul.
Jeg, Kari, blei som nevnt foran, født 19. januar 1941, og vokste opp på Prøsch-brygga sammen med min mor og mormor. Jeg hadde en god barndom, god kontakt med min fars familie og gode venner og naboer. 14½ år gammel måtte jeg imidlertid flytte til Sortland for å begynne på realskolen. Den gang gikk det ikke skolebuss mellom Sildpollen og Sortland og det var ikke så enkelt i starten å måtte bo på hybel. Men det gikk nå veldig bra etter hvert. Da jeg var ferdig med skolen på Sortland, reiste jeg til Oslo og begynte på Telegrafskolen. Jeg har jobbet og bodd både i Oslo, Kongsvinger, Tønsberg, Trondheim og Mo i Rana. Jeg giftet meg 11. juli 1964 med Nils Tverfjell fra Sortland, og som nygifte bodde vi i Trondheim.
Mens jeg bodde der blei jeg en gang invitert hjem til Aslaug og Sigrid, og fikk servering av småkaker og vin ved et nydelig mahognibord. Jeg ble instruert i hvordan jeg skulle bli en flink kone for min mann, og hvor i byen jeg skulle kjøpe kjøttdeig og hvordan jeg skulle lage gode kjøttkaker. Dette var jo på Øvre Singsaker og i ettertid tenker jeg på dem når Margido Esp er fin fru Flettfrid fra samme sted. Aslaug og Sigrid hadde sin nevø, Stig Arne, boende hos seg på den tida.
Vår datter, Cathrine, blei født 11. mars 1967 i Mo i Rana. I september 1968 flyttet vi til Tromsø og 24. nov. 1971 blei vår sønn Eirik født. Nils døde 3. aug. 1993 og fikk ikke gleden av å bli bestefar.
Cathrine har 2 barn : Mads, født 3. des. 1994 og Mia, født 6. mars 1999.