Om Gerda vet vi at hun reiser til Ålesund i september 1919 og bor sammen med Olga hos frøken Colbensen, arbeider i samme hatteforretning som Olga, og går på aftenskole for å lære språk. Hun skriver hjem til moren at hun tjener 90 kr i måneden som begynnerlønn. Da Olga emigrerer til Canada i 1922, vender Gerda sannsynligvis hjem til Røros – i alle fall starter hun en liten hatteforretning i Prösch–gården i siste halvdel av 20-årene. Olava forteller i brev av 14. juni at «Gerda har nu lit mindre arbeide, men dog har hun nogen kunder for hver dag, sesongen er vel kanskje snart slut.» – og Gerda supplerer- «jeg har hatt riktig bra med arbeide i det siste, men nu begynder det at stilne av.»
I alle fall er det sikkert at de to har annet å holde fingrene i. Olava og Gerda bor alene på Røros fra 1927. De har fortsatt kyr i fjøset, og gårdsdriften holder de ved like helt til Olava dør sommeren 1930.
Årene 1932–1939 bor Gerda og Gunnar sammen på Sundet. Så gifter Gerda seg med sin fetter, Arne Prösch, i 1939 og bosetter seg i Klæbu, der Arne er maskinist ved Trondhjem Elektrisitetsverks kraftstasjon. I 1952 flytter de til Nedre Lerfoss, hvor de blir boende til de som pensjonister flytter til Røros høsten 1962. Der planlegger de å leve resten av livet. De fikk dessverre ikke mange årene sammen på Røros – Arne døde 1965 og Gerda 1966.
Gerda var et oppkomme av glede og moro. Hun var som søstrene i oppveksten primus motor i all revyvirksomhet i Skogly på Sundet. Gerda var ettertraktet som dansepartner og en dreven polsdanser. En hel sommer danset hun og broren Richard pols for den kjente folkemusikk-samleren O. M. Sandvik på Lillehammer. Hun var som brødrene sine, en dyktig skiløper, sterk og godt trent. Det kom godt med den påsken hun hadde reist til Røros, og returen til Trondhjem med tog ble umuliggjort på grunn av krigs-utbruddet. Da var det å ta skiene fatt. Sammen med to karer som også måtte komme seg tilbake til byen, la de i vei over Tydalen. Det var dårlig føre så sent på året slik at de gikk om natten da snøen bar. Om dagen holdt de seg i ro. Etter to netter nådde de Selbu i god form, Gerda svingte av til Klæbu og Arne, mens de to andre fortsatte til Trondhjem.
