Da Olga som 16 åring var ferdig med middelskolen på Røros i 1910, reiste hun til Trondhjem for å skolere seg mer. Da bodde hun hos sin onkel Gerhard Carl Prösch i Munkegata 9. Oppholdet der kombinerte hun med skolegang og å gå familien til hånde i huset. Farens bror i Trondhjem var en velstående mann, og han kunne gi familien på Røros en hjelpende hånd når det trengtes. Fra brevveksling med faren sin på Røros, ser vi at det går riktig bra, hun lærer engelsk og mer regning, forteller hun, trives godt på skolen og blir boende i Trondhjem i 2 år, hos onkel Carl og tante «Trine».
Da Olga var 20 år, forlovet hun seg med en «skogeier fra Rendalen». På det tiden bodde hun i Kristiania. Der inviterte skogeieren til lunsj på Grand Café. Olga var en vakker, ung kvinne, og da skogeieren måtte forlate lokalet et øyeblikk, benyttet to unge offiserer ved nabobordet anledningen til å introdusere seg selv for henne. Skogeieren som entret lokalet igjen, ble vitne til denne uskyldige, lille flørten mellom bordene, og ble rasende. Med et raskt grep fanget han duken med mat og drikke, feide alt på gulvet foran øynene på caféens gjester, og ga Olga en høylytt overhaling. Olga skjønte at hun ikke kunne forlove seg til så mye sjalusi og skog og penger, dermed brøt hun forholdet.
I 1917 reiste Olga til Ålesund, der hun skulle lære hattesøm i en hatteforretning. Hun bodde på hybel hos eieren av hatteforretningen, frøken Colbensen, hadde en god seng å sove i, spiste på et pensjonat, og var såre fornøyd med tilværelsen. Omtrent samtidig traff hun også Rolf Lossius fra Kristiansund. De trivdes godt sammen, og i 1921 giftet de seg og emigrerte til Canada året etter. Rolf fikk arbeid som sjåfør og vaktmester i en velstående familie i Winnipeg. Og i Winnipeg ble de bosatt hele livet. Begge to var hjemme sommeren 1939. Senere vendte Olga tilbake to ganger – i 1965 og i 1969. Da var hun enke, uten barn. Olga døde i Winnipeg, Canada i 1972 – som den siste av Fredrik Christian og Olavas barn.
