Anna er den eldste i en barneflokk på seks, hun lærer tidlig alt om hus og hjem, passer sine småsøsken. Hendene går flittig hos Anna, hun syr, lapper tøy, broderer og hjelper mor med veven. I Sundlia plukkes planter, mose, røtter og bark til plantefarging av garn etter gamle oppskrifter (mormors fra Sevatdalen bl.a.) Tøyer og vakre åklær blir til, min brors to døtre har noen. 16 år gammel broderer hun en vakker duk til sin mor, den brukes bare til festanledninger den dag i dag, 6 år gammel er hun med faren på «mossesanking» og sitter på sleden nedover Sundlia. Hun hjelper med stell av dyrene i Staden og på Sundet.
Anna har et strålende humør, og synger vakkert. I 1910 er det konsert i Røros kirke, Anna synger solo og faren spiller.
I 1908 reiser hun til Bindalen for å være guvernante et par år, deretter til lærerskolen på Hamar i fire år, så til sin første stilling som lærerinne i Lillesand 1914. Der treffer hun sin skipsfører, Einar Danielsen. Han reiste ute under 1. verdenskrig, og måtte ha et rekreasjons-opphold. De giftet seg i 1917 og flyttet til Høyanger i Sogn. Einar var knyttet til aluminiumsverket Naco, og Anna fortsatte som lærerinne. Anna og Einar fikk tre barn: Conrad Fredrik i 1918 – Else i 1919 - Gerda Olava (Bitte) i 1921. De kom til å bli boende i Høyanger i 30 år. Som pensjonister vendte de tilbake til Lillesand, som var Einars hjemby. Der døde Anna i 1966 og Einar i 1971.
